GRAVID I ULLANDET VII

Har ikke vaert flink til aa ta bilder saa langt i graviditeten. Det er naa allerede uke 21 og jeg og min mann rakk aa ta noen faa bilder i morges. Det er da en liten kul der og mye sirkus innenfor magen! Det er jammen en livlig liten krabat der inne! Mest aktiv om kvelden da jeg legger meg. Spesielt naar jeg ligger paa rygg faar han god plass til aa boltre seg og sparker og slaar med armer og bein. Han vet ogsaa aa hoppe trampoline paa blaeren min, noen ganger blir det hastverk med aa komme seg til toalettet:)

Haaeret mitt er for foerste gang paa mange, mange aar naturlig! Det har blitt utrolig moerkt etter at jeg fikk Marcus...! Er ikke riktig blondine lenger, jo! Frisoeren skulle jo liksom farge haaret mitt ogsaa sist jeg var der, men skravleboetter som de er disse 3 frisoersoestrene ble min time forsinket med 1 time og slikt kan ikke en travel mama ha tid til!! Saa det faar jeg ta en annen gang! Paa den annen side er det godt aa vaere litt "naturell". Virkeligheten er jo ikke saa forferdelig iallefall:) Syns egentlig jeg kler denne fargen ganske godt. Dessuten er det jo hoest!

GRAVID I UTLANDET VI

Hmm, jeg vet ikke riktig hvordan jeg har det akkurat naa. Egentlig er jeg litt irritert. Min mann er syk fremdeles med bronkitt som har vart i over 2 uker naa. Er litt slitsomt for det blir mer jobb paa meg naa som jeg egentlig har mer behov for aa ta det litt med ro. Vaakner hver natt av hosting, nesesnyting og en baby som hopper trampoline paa blaeren; dvs endel nattlige toalettbesok og deretter blir jeg gjerne liggende vaaken en stund.

Argh... Og i morges maatte jeg likevel staa opp tidlig og hjelpe til for aa faa gutten klar i tide. Det er som min mann ikke har skjoent at det blir stress av aa vente til Marcus vaakner av seg selv... Saa det som liksom skulle vaere min rolige morgen ble ikke hva jeg hadde tenkt. Pga hostende og hesepesende mann maatte jeg staa opp, lage frokost, hjelpe til med tannpuss, paakledning etc +bringe Marcus til barnehagen igjen med sykkel, skal jo liksom vaere annenhver dag... Klart at jeg kan hjelpe til naar min mann er syk, jeg hoeres vel helt kynisk ut. Det er ikke dèt, men det bare foeles som om dersom jeg ikke har en finger med i spillet HVER dag, blir det liksom ikke noen ordning paa sakene. Men det er vel mer mitt problem enn hans. Jeg klarer liksom ikke stole helt paa at han faktisk kan gjoere ting bra.

Var altsaa litt sinna og tok med MP3-spillern og spilte Cure paa full guffe paa vei hjem. Midt i trafikken, nynnende, mistet jeg fokus paa hvor jeg var. Svingte inn i vaar gate da jeg plutselig saa rett i oynene paa en forskrekket, livredd dame bak rattet i en bil som var i ferd med aa kjoere over hele meg... Uff a mei. Det er ikke greit. Med andre ord, bare glad jeg har kommet meg over doerstokken hjemme. Jeg burde straale av lykke over aa ha overlevd denne morgenen, men jeg er liksom ikke riktig i humoer. Det er en av de der kjipe dagene, igjen...

GRAVID I UTLANDET V

Saa da har vi altsaa vaert paa 2.ultralyd og det viser seg at vi venter en liten gutt til!! Saa kjekt for Marcus at han skal faa en liten bror! Og at det bare blir 2 1/2 aar mellom dem gjoer at de kanksje kan bli gode venner etterhvert, ikke bare broedre! Vi er vertfall kjempefornoyd:) Alt saa bra ut og gutten virker frisk som en fisk!
Ultralyden var litt grundigere enn den jeg hadde med Marcus i Bergen. Legen var roeffere og til tider var det litt ubehagelig. Babyen maatte snus for at hun skulle faa sett alle sider av den. De tok masse maal og gikk tom grundig gjennom ansiktet for aa sjekke avstand mellom oynene etc. Kanskje gjorde de det i Norge ogsaa, men der folte jeg at besoeket var litt mer "kosestundpreget". Fikk kommentarer paa at Marcus hadde saa fine laarbein og en veldig fin nese!
Jeg har egentlig ingenting aa utsette paa det catalanske helsesystemet, syns det funker veldig bra. De er veldig profesjonelle og spesialiserte, men jeg syns de til naa betrakter meg mer som et medisinsk tilfelle.
Det jeg likte saa godt i Norge var "kosestundene" med jordmor. Jeg husker godt de fine samtalene vi hadde underveis i svangerskapet, om temaer som var aktuelle paa de ulike tidspunktene. Jeg foelte meg saa bekvem og avslappet med henne. Det er jo klart at dette gaar mye lettere paa sitt eget spraak, det er jo ikke til aa stikke under en stol.
Her ble jeg spurt hvordan jeg hadde det da jeg gikk til undersoekelse hos gynekologen og hans 2 "medhjelpere". Foelte jeg satt foran et panel og at det ikke var riktig forum aa legge ut om hormonelle svingninger etc. Til det behoever jeg ikke en kliniker som har det travelt med aa ta inn neste pasient, men bare et bra medmenneske, aller helst en snill,god og forstaaelsesfull jordmor:)

GRAVID I UTLANDET II

Uke 13 og foerste ultralyd! Foerste av en rekke paa 3! Saa spennende aa faa gjoere dette saa tidlig i graviditeten! Jeg har alltid syntes at vi i Norge tilbyr ultralyd ganske sent i graviditeten. Jeg gjorde min foerste u-lyd i uke 18 med Marcus. Det er klart at dersom alt ser bra ut er det ikke noe problem aa foreta u-lyd saa sent, men i tilfeller hvor ting ikke er som det skal er det vel lenge aa la moren gaa til 4-5 mnd uten aa vite hva som er paa gang. Vel, dette er uansett en annen debatt...

Jeg var vertfall glad for aa faa u-lyd saapass tidlig! Barnet (var bare 1 selv om jeg hadde mistanker om 2 eller flere siden magen kom saa fort denne gangen!) befant seg i livmoren, morkaken laa fint plassert og alt saa bra ut. Kjoennet var for tidlig aa si... selv om legen proevde saa godt han kunne tom med u-lyd utstyr som ble plassert i vagina for aa se bedre. Han saa at det ikke var mulig aa se hva det var for kjoenn, men om han skulle ta en "wild guess" ville han tippe gutt... Ganske unoedvendig aa si spoer du meg... Om det ikke fantes holdepunkter, hva var da vitsen med aa komme med spaadommer??? I Norge forteller de ingenting dersom de ikke er 100% sikker og det stoetter jeg fullt ut. Jeg ville jo ikke engang at han skulle komme med gjetninger... Vel, vel uke 18 skal vi tilbake til den viktigte u-lyden og da er det muligheter for aa faa vite kjoennet (om barnet er i humoer da:)).

GRAVID I UTLANDET IIII

Er i uke 18 og denne graviditeten er mye mer en hormonell berg-og-dalbane enn forrige gang... Trodde det skulle gi seg etter de 3 foerste mnd, men det har bare fortsatt. Det er jo fantastisk de dagene jeg har en god dag, svever paa en rosa sky og priser min gode mann og fantastiske soenn, men derimot verre de dagene da jeg ikke taaler aa bli snakket til, knapt orker aa hoere Marcus skrike eller rope at han vil ha smokken, naar jeg blir irritert fordi min mann lager pustelyder naar han spiser maten sin (laater som han har nesen full av snoerr, men har det ikke..., det er SAA irriterende at jeg tror jeg kan sprekke!). De dagene det foeles som verden har vendt deg ryggen, da taarene spruter ut av oyekroken som en fontene og det eneste jeg kan gjoere for aa faa bukt med er aa ta skurekluten i haanden og gaa loes paa toalettet til det er skinnende rent. For det er i disse oyeblikk jeg er verdens mest effektive vaskekone:).

Fra det foerste svangerskapet husker jeg nesten bare glede og positive opplevelser. Klart at det var en annen situasjon. Mitt foerste svangerskap, gledde og grudde meg til foedsel og saa utrolig frem til aa treffe lille barnet som hadde bodd i magen min saa lenge. Jeg leste ikke altfor mye lektyre om graviditet og barn, men var ofte inne paa nettsteder og leste om hva som skjedde fra uke til uke med barnet. Hadde mye tid aa hvile og kjenne etter spark, nyte aa vaere gravid, mye tid aa hvile etter jobb. Jeg og min mann var utrolig forelsket og jeg husker det som mitt livs "gullalder".

Det foeles rart at det skal komme en baby til til oss. Det er klart at vi gleder oss masse, og jeg tror det kommer til aa bli stor stas for Marcus aa bli storebror! Men det er enn saa lenge Marcus som staar i fokus og jeg har ikke knyttet meg like mye til fosteret i magen enn saa lenge som det jeg gjorde paa samme tid med Marcus. Det er rart aa tenke paa at den neste kommer til aa se annerledes ut. Det foeles liksom som en blanding av meg og Salva bare kan bli som Marcus, at ikke det kan finnes saa mange ulike varianter!

GRAVID I UTLANDET III

Er i uke 17 og har allerede kjent smaa spark og bevegelser der inne i magen:) Det har startet mye tidligere denne gangen enn sist. Bare moro det! Kjekt med signaler som tyder paa at alt staar bra til med den lille krabaten!

Siste besok hos gynekologen var en smule irriterende. Det viste seg at de var 3 personer bare for aa stille noen rutinespm og deretter lytte paa magen. Saane ting som jordmor gjorde hjemme i Norge. Virket ganske unoedvendig aa skulle gaa til gynekolog for slikt, men naa er det naa bare slik det fungerer her. Gynekologen bad meg fortsette aa spise tabletter av typen folsyre + vitaminer hele svangerskapet ut... Hmm, ble saaklart mistenksom for dette avvek jo fra den norske anbefalingen! Da jeg spurte hvorfor fikk jeg bare et grynt til svar... ettersom jeg ikke er herfra tror jeg bare ikke han orket aa gi meg en utfoerlig forklaring (utrolig irriterende, han skulle bare visst hvor foelsomme vi gravide kan vaere) bare noe babbel om aa lukke et eller annet... Og jeg vet da at folsyre er viktig nettopp for aa lukke noe bak i ryggen (beinmargen eller noe slikt) slik at ikke tarmene kommer ut...! Men dette er jo noe man bare kan forebygge de 3 foerste mnd i svangerskapet... Hmm, ble med en gang mistenksom om de hadde sett noe paa ultralyden som de ikke hadde fortalt meg... Det kunne vel ikke vaere tilfelle? Bli foert bak lyset av helsevesenet?
Heldigvis har jeg en bekjent som arbeider som lege her som nettopp selv har vaert gravid. Jeg bestemte meg for aa ringe henne privat for aa gjoere min egen lille etterforskning paa dette med folsyretablettene. Jeg har inntrykk av at det spanske helsevesen er litt gammeldagse med pilleutskrivninger etc... Derimot fikk jeg til svar at nyere forskning viser at tillegg av folsyre under hele svangerskapet bare har vist gode resultater og at overskudd av vitaminer blir skylt ut med urinen. Saa, da saa. Da fikk jeg vertfall bekreftet det og det var da ikke saa vanskelig aa forstaa! Hvorfor kunne ikke bare gynekologen sagt det med én gang? Teite gynekolog:(

Jeg fikk ogsaa svar paa blodproevene jeg tok for en stund siden. Toxoplasmose negativ... Kjipt. Ikke noe serranoskinkespising paa denne damen foer jeg har foedt...! Jeg kan jo saaklart fryse den i 2 dager foerst, men det blir liksom ikke det samme. Jeg skal nok klare aa vente!
Motivasjonen for aa holde ut er foelgende bestilling paa foedestuen; champagne og serranoskinke:) Kanskje jeg skulle legge til en liten bestilling paa sushi ogsaa?

Ellers var det bare aa spise alt hva jeg har lyst paa, tom alle slags type oster:) Her bryr de seg ikke om at det vokser myggel paa ostene, det eneste som er viktig aa huske paa er om melken er pasteurisert. Saa brien staar paa frokostbordet rett som det er! Herlig.
Tom vin sier de ikke noe paa saa lenge det er i maateholdne mengder... ! Hvilken forskjell fra Norge da! Uansett er det ikke verdt det da jeg vet jeg skulle ha daarlig samvittighet etterpaa (har jo den norske moralen godt innprentet i hodet mitt da!)

Ellers er det meste bra med meg. Har lagt paa meg 4 kg allerede. Husker ikke hva jeg hadde paa samme tid med Marcus, men maalet denne gangen er aa legge paa meg langt mindre enn 18 kg... Jordmor fortalte meg paa foerste treff at "en dame paa min stoerrelse helst ikke skulle legge paa seg mer enn 10-11 kg". Saa der fikk jeg altsaa en rettesnor... Ikke det at det betyr saa mye. I Holland har de helt sluttet aa veie gravide. Syns egentlig det er ganske klokt. Vi legger da paa oss det vi legger paa oss, og i de fleste tilfeller gaar det av igjen med amming og en travel hverdag med smaa barn. Klart at det ikke var moro aa gaa rundt med masse vann i kroppen siste mnd, det er det jeg skal proeve aa unngaa denne gangen. Med saa mye kakespising siste ukene med Marcus var det ikke rart at det ble bundet noen liter med vann, nei!

Hva gjelder sexlivet venter jeg liksom litt paa en repetisjon av den meget oekte lysten jeg hadde rundt 4-5 mnd naar jeg bar paa Marcus. Jeg var jo verste kaninen. Det var utrolig moro og min mann hadde mye glede av meg i denne perioden. Har ikke helt funnet tilbake til samme storformen ennaa, og innser at det kanskje ikke blir det samme denne gangen. Er jo saa forbaska oppblaast i magen hele tiden og spesielt paa kvelden (du vet, spansk middag er ca kl 22...). Er ikke mye moro aa ha sex naar maten knapt har rukket ned til magesekken og nekter aa la seg begynne aa jobbe med. Den liksom bare ligger der og produserer gasser og annet ubehag...

Tror jeg skal gaa hjem og gjoere en avstoepning av magen i dag. Kjoepe gips og pakke meg inn i det som skal bli et 3-dimensjonalt, mer konkret bilde av den struttende magen. Mye artigere enn bilder, et morsomt tips til alle gravide. Et bra minne for ettertiden og moro for barna aa forestille seg at de har vaert der inne. Heng opp i stuen til almenn beskuelse eller heng over sengen som en paaminnelse om din fertilitet:)

GRAVID I UTLANDET I

Dette er min andre graviditet og jeg befinner meg naa i Catalonia, Spania hvor jeg bor sammen med min mann og en soenn paa 2 aar. Vaar soenn Marcus ble foedt i Bergen ettersom vi en periode bodde sammen i regnbyen foer vi bestemte oss for aa flytte til solfylte Spania.
Naa er vi altsaa i "lykkelige omstendigheter" igjen og med den norske erfaringen av det aa vaere gravid moeter jeg det catalanske helsevesen med nyskjerrighet. Hvordan betrakter man en graviditet her, er det noe som er annerledes eller blir det en repetisjon av den norske varianten??

Paa det personlige plan er det veldig annerledes aa bli gravid andre gang. Det er selvsagt en stor opplevelse aa vaere med paa aa skape et nytt menneske nok en gang, men det er ikke like sensasjonelt som med nr 1. Da var det utrolig nok at jeg kunne skape et friskt barn uten 2 hoder og 8 armer. Jeg var saa opphengt i alt det som kunne gaa galt at jeg nesten glemte aa glede meg over graviditeten foer jeg var ferdig med ultralyden og fikk bekreftet nesten mot mine forestillinger at " alt er normalt og ser bra ut!". Jasaa, det var ikke verre altsaa!!

Jeg er naa i uke 16 og har rukket et par visitter hos lege, jordmor, gynekolog og tannlege. For det er et helt batteri med helsepersonell tilgjengelig for en som er gravid i Katalonia. Foerste legetime var bare en formalitet, det rakk aa si at jeg selv hadde bekreftet graviditeten med en tissepinne fra apoteket, deretter ble jeg henvist til en kjempesoet og forstaaelsesfull jordmor med egne barn og en spesiell interesse for meg. Hun "saa" meg og saa at jeg saa saa lykkelig ut:)

Jeg kan ikke si at jeg foelte meg saa sprudlende da jeg kom dit med soevnen i oyenkroken og sliten etter bare morgenstellet med Marcus, men hun har sikkert gaatt kurs i psykologi og laert at saanne ting er smarte aa si til slitne gravide damer! Det var vertfall som at hun fikk meg til aa kjenne meg lykkelig og jeg innsaa nok en gang hvor heldige vi er som aldri har maattet slite med aa bli gravide! Vi stiller i kategorien "superfertile". Begge gangene jeg har blitt gravid har vi egentlig forsoekt aa ikke bli gravide. Ingen gullmedalje til oss akkurat!

Vi gikk gjennom et utfoerlig skjema, mer lignende en liten hendig bok med masser av spm om meg, partner, familie, sykdommer etc! Det var jo som aa gaa paa verste jobbintervjuet. Og saa ble jeg satt i lavrisikogruppe, noe som innebefatter lav risiko for aa faa et barn med syndromer. Saa jeg var da straalende fornoyd og gikk lykkeligere hjem enn jeg hadde kommet!

Livet i Katalonia

Hei, eller forresten, jeg tar heller en spansk én; Hola!

Saa, her befinner jeg meg altsaa, paa den nordlige spanske villkysten Costa Brava. Nesten like ukjent for nordmenn som en brunostskive for en spanjol.
Mens de fleste nordmenn koser seg i "Torkjellvika" paa solkysten, koser jeg meg med mer autentisk spansk, ehe catalansk miljoe i nord. For her er det ikke my ejeg faar praktisert norsk... De fleste utlendinger jeg treffer paa er "spanjoler"... For det er jo litt slik de blir sett paa her. Dere vet, Catalunya vil jo ha uavhengighet...Men naa skal vi ikke diskutere politikk, saa nok om den saken!

Grunnen for at jeg befinner meg her er at jeg ble sjarmert i senk av en catalansk fiskehandler paa det beromte (og etterhvert beryktede) fisketorget i Bergen sentrum. Som min far beskriver det: Jeg kom hjem baade med fisk og kjaerlighet i blikket:).

Latinoene er jo kjent for aa vaere lidenskapelige og romatiske av seg, og det hoerer til historien at noen dryge mnd senere hadde den evigvoksende klumpen i min mage endelig konkretisert seg i form av verdens nydeligste halvmeter; Marcus!
Stakkars liten, han ble foedt da Bergen skrev nedboersrekord etter nedboersrekord hoesten 2006...Etter 3 mnd med konstant andehud og "tenke positivt"-taktikker, (i form av 15 min meditasjon paa stuegulvet med oljehyret ved min side og en unge saa vidt synlig i en voldsomt emballert babybag) tok vi endelig den store avgjoerelsen.

Vi hadde saavidt svelgt unna svineribbe og akevitt foer vi vendte nesetippene sydover til det nordlige Catalunya, naermere bestemt provinsen Girona og den idylliske smaabyen Banyoles, ca 1 1/2 times kjoering fra Barcelona, for aa proeve oss som "catalanere".

Det skulle bli spennende aa se hvordan overgangen ville bli fra gummistoevler til sandaler, fra innevaer til utevaer, fra eldhusroekt faarepoelse til 1.klasses serrano-skinke, fra Synneove Finden-hvitost til Manchego, fra saft (riktignok hjemmelagd blaabaersaft; den skal du ha mamma!) til Riero de Duero og Rioja-viner til lunch...
Mistankene mine var sterke... om at overgangen skulle bli uhyre enkel og meget velkommen!
Ingenting slaar saa gode raavarer i deres rette omgivelser! Det er som med brunosten; ingenting smaker vel bedre paa paaskefjellet enn brunostskiva. Men det blir aldri det samme med svett brunost paa stranda i Alicante... Saann er det bare!