tirsdag 30. september 2008

GRAVID I UTLANDET I

Dette er min andre graviditet og jeg befinner meg naa i Catalonia, Spania hvor jeg bor sammen med min mann og en soenn paa 2 aar. Vaar soenn Marcus ble foedt i Bergen ettersom vi en periode bodde sammen i regnbyen foer vi bestemte oss for aa flytte til solfylte Spania.
Naa er vi altsaa i "lykkelige omstendigheter" igjen og med den norske erfaringen av det aa vaere gravid moeter jeg det catalanske helsevesen med nyskjerrighet. Hvordan betrakter man en graviditet her, er det noe som er annerledes eller blir det en repetisjon av den norske varianten??

Paa det personlige plan er det veldig annerledes aa bli gravid andre gang. Det er selvsagt en stor opplevelse aa vaere med paa aa skape et nytt menneske nok en gang, men det er ikke like sensasjonelt som med nr 1. Da var det utrolig nok at jeg kunne skape et friskt barn uten 2 hoder og 8 armer. Jeg var saa opphengt i alt det som kunne gaa galt at jeg nesten glemte aa glede meg over graviditeten foer jeg var ferdig med ultralyden og fikk bekreftet nesten mot mine forestillinger at " alt er normalt og ser bra ut!". Jasaa, det var ikke verre altsaa!!

Jeg er naa i uke 16 og har rukket et par visitter hos lege, jordmor, gynekolog og tannlege. For det er et helt batteri med helsepersonell tilgjengelig for en som er gravid i Katalonia. Foerste legetime var bare en formalitet, det rakk aa si at jeg selv hadde bekreftet graviditeten med en tissepinne fra apoteket, deretter ble jeg henvist til en kjempesoet og forstaaelsesfull jordmor med egne barn og en spesiell interesse for meg. Hun "saa" meg og saa at jeg saa saa lykkelig ut:)

Jeg kan ikke si at jeg foelte meg saa sprudlende da jeg kom dit med soevnen i oyenkroken og sliten etter bare morgenstellet med Marcus, men hun har sikkert gaatt kurs i psykologi og laert at saanne ting er smarte aa si til slitne gravide damer! Det var vertfall som at hun fikk meg til aa kjenne meg lykkelig og jeg innsaa nok en gang hvor heldige vi er som aldri har maattet slite med aa bli gravide! Vi stiller i kategorien "superfertile". Begge gangene jeg har blitt gravid har vi egentlig forsoekt aa ikke bli gravide. Ingen gullmedalje til oss akkurat!

Vi gikk gjennom et utfoerlig skjema, mer lignende en liten hendig bok med masser av spm om meg, partner, familie, sykdommer etc! Det var jo som aa gaa paa verste jobbintervjuet. Og saa ble jeg satt i lavrisikogruppe, noe som innebefatter lav risiko for aa faa et barn med syndromer. Saa jeg var da straalende fornoyd og gikk lykkeligere hjem enn jeg hadde kommet!

Ingen kommentarer: