GRAVID I ULLANDET VII

Har ikke vaert flink til aa ta bilder saa langt i graviditeten. Det er naa allerede uke 21 og jeg og min mann rakk aa ta noen faa bilder i morges. Det er da en liten kul der og mye sirkus innenfor magen! Det er jammen en livlig liten krabat der inne! Mest aktiv om kvelden da jeg legger meg. Spesielt naar jeg ligger paa rygg faar han god plass til aa boltre seg og sparker og slaar med armer og bein. Han vet ogsaa aa hoppe trampoline paa blaeren min, noen ganger blir det hastverk med aa komme seg til toalettet:)

Haaeret mitt er for foerste gang paa mange, mange aar naturlig! Det har blitt utrolig moerkt etter at jeg fikk Marcus...! Er ikke riktig blondine lenger, jo! Frisoeren skulle jo liksom farge haaret mitt ogsaa sist jeg var der, men skravleboetter som de er disse 3 frisoersoestrene ble min time forsinket med 1 time og slikt kan ikke en travel mama ha tid til!! Saa det faar jeg ta en annen gang! Paa den annen side er det godt aa vaere litt "naturell". Virkeligheten er jo ikke saa forferdelig iallefall:) Syns egentlig jeg kler denne fargen ganske godt. Dessuten er det jo hoest!

GRAVID I UTLANDET VI

Hmm, jeg vet ikke riktig hvordan jeg har det akkurat naa. Egentlig er jeg litt irritert. Min mann er syk fremdeles med bronkitt som har vart i over 2 uker naa. Er litt slitsomt for det blir mer jobb paa meg naa som jeg egentlig har mer behov for aa ta det litt med ro. Vaakner hver natt av hosting, nesesnyting og en baby som hopper trampoline paa blaeren; dvs endel nattlige toalettbesok og deretter blir jeg gjerne liggende vaaken en stund.

Argh... Og i morges maatte jeg likevel staa opp tidlig og hjelpe til for aa faa gutten klar i tide. Det er som min mann ikke har skjoent at det blir stress av aa vente til Marcus vaakner av seg selv... Saa det som liksom skulle vaere min rolige morgen ble ikke hva jeg hadde tenkt. Pga hostende og hesepesende mann maatte jeg staa opp, lage frokost, hjelpe til med tannpuss, paakledning etc +bringe Marcus til barnehagen igjen med sykkel, skal jo liksom vaere annenhver dag... Klart at jeg kan hjelpe til naar min mann er syk, jeg hoeres vel helt kynisk ut. Det er ikke dèt, men det bare foeles som om dersom jeg ikke har en finger med i spillet HVER dag, blir det liksom ikke noen ordning paa sakene. Men det er vel mer mitt problem enn hans. Jeg klarer liksom ikke stole helt paa at han faktisk kan gjoere ting bra.

Var altsaa litt sinna og tok med MP3-spillern og spilte Cure paa full guffe paa vei hjem. Midt i trafikken, nynnende, mistet jeg fokus paa hvor jeg var. Svingte inn i vaar gate da jeg plutselig saa rett i oynene paa en forskrekket, livredd dame bak rattet i en bil som var i ferd med aa kjoere over hele meg... Uff a mei. Det er ikke greit. Med andre ord, bare glad jeg har kommet meg over doerstokken hjemme. Jeg burde straale av lykke over aa ha overlevd denne morgenen, men jeg er liksom ikke riktig i humoer. Det er en av de der kjipe dagene, igjen...