mandag 3. november 2008

GRAVID I UTLANDET VI

Hmm, jeg vet ikke riktig hvordan jeg har det akkurat naa. Egentlig er jeg litt irritert. Min mann er syk fremdeles med bronkitt som har vart i over 2 uker naa. Er litt slitsomt for det blir mer jobb paa meg naa som jeg egentlig har mer behov for aa ta det litt med ro. Vaakner hver natt av hosting, nesesnyting og en baby som hopper trampoline paa blaeren; dvs endel nattlige toalettbesok og deretter blir jeg gjerne liggende vaaken en stund.

Argh... Og i morges maatte jeg likevel staa opp tidlig og hjelpe til for aa faa gutten klar i tide. Det er som min mann ikke har skjoent at det blir stress av aa vente til Marcus vaakner av seg selv... Saa det som liksom skulle vaere min rolige morgen ble ikke hva jeg hadde tenkt. Pga hostende og hesepesende mann maatte jeg staa opp, lage frokost, hjelpe til med tannpuss, paakledning etc +bringe Marcus til barnehagen igjen med sykkel, skal jo liksom vaere annenhver dag... Klart at jeg kan hjelpe til naar min mann er syk, jeg hoeres vel helt kynisk ut. Det er ikke dèt, men det bare foeles som om dersom jeg ikke har en finger med i spillet HVER dag, blir det liksom ikke noen ordning paa sakene. Men det er vel mer mitt problem enn hans. Jeg klarer liksom ikke stole helt paa at han faktisk kan gjoere ting bra.

Var altsaa litt sinna og tok med MP3-spillern og spilte Cure paa full guffe paa vei hjem. Midt i trafikken, nynnende, mistet jeg fokus paa hvor jeg var. Svingte inn i vaar gate da jeg plutselig saa rett i oynene paa en forskrekket, livredd dame bak rattet i en bil som var i ferd med aa kjoere over hele meg... Uff a mei. Det er ikke greit. Med andre ord, bare glad jeg har kommet meg over doerstokken hjemme. Jeg burde straale av lykke over aa ha overlevd denne morgenen, men jeg er liksom ikke riktig i humoer. Det er en av de der kjipe dagene, igjen...

Ingen kommentarer: